Når endelig ADSL bredbånd kom til Norge!
ADSL Bredbånd var det første bredbåndet som ble tilgjengelig i norske hjem etter ISDN bølgen hadde ridd landet. Det var på tide å nedgradere fra ISDN linjene, som hadde doble kobberkabler ut i gaten, til enkle kabler igjen. ADSL krevde ikke like mye fra kablene og brukte isteden bedre teknologi. Som jeg selv husker det når vi fikk ADSL bredbånd på starten av år 2000 ble det en helt annen verden enn vi tidligere var vandt med fra ISDN, ned lastingen gikk som en drøm, hastigheten på de minste bredbåndsløsningene var allerede 10x så raske.
Men det var mange som mente at ADSL ikke kunne påberope seg bredbåndsstempelet siden det ikke var så bredt bredbånd som leverandørene ønsket bredbånd skulle ha, noe fibernett har tatt over med sin enorme kapasitet og mulighet for HD TV, Telefoni og internett på samme kabel.
ADSL bredbånd er i dag den mest utbredte bredbåndsløsningen her til lands, både hos teleoperatørene og de som leverer kabel tv. Grunnen til det er at leverandørene kan bruke sine eksisterende kabel/telefonnett og kun leverer ut bredbåndsmodem til deg som forbruker for å kunne koble deg opp, det er rimeligere enn å legge nye kabler.
Ulempen med ADSL derimot ligger i navnet. A en som ADSL starter med står for asynkron, noe som tilsier at det er forskjell på opplasting og ned lasting. De aller fleste vil ikke merke dette spesielt siden det er opplastingen som er begrenset og da må du som regel laste opp video eller streame i HD kvalitet ut på nettet for å merke at det kan bli i minste laget. Ellers et utmerket alternativ for å få nettilgang til en rimelig penge. Et alternativ som tar mer og mer over for ADSL er mobilt bredbånd, tilgang via mobilnettet til internett, men de har fortsatt store begrensninger på hvor mye du kan laste ned og det har ikke ADSL.